Pokèmonvotter
Barn / barnebarn som maser om Pokèmon? Vi har svaret!
14. mars 2016
min-historie-del-2
Min historie – Del 2
25. september 2016
min-historie-del-3

Etter 8 år i Oslo snur livet seg opp ned, mamma dør. Jeg mister min mamma, mester og beste venn gjennom alle år. En av grunnsteinene i livet blir revet bort. Jeg er litt rådløs, men er ikke helt alene jeg har mannen min. vi bestemmer oss etter en stund for å flytte på oss og skape noen nye rammer. Vi flytter til Skien. Her bor vi og trives godt, nye venner og mange hyggelige bekjentskaper.

Dette gir meg nye inspirasjon enda mere strikking og sying. Jeg finner ut at nå vil jeg sy min egen Telemarksbunad. Ny erfaring og nytt bra resultat.

Da skjer det noe som gjør at fokus på strikking blir større og tanken fra guttedagene blir enda tydeligere for meg. En kollega kommer en dag og spør om jeg kan strikke en genser til sønnen. Det er en Marius/Moods of Norway genser. Dette er starten på at jeg våger å strikke til andre på bestilling. Jeg strikker mye framover og mye mønster med flere farger. Strikkeringen. Cyrills verden.

Tanken fra stua sammen med mamma begynner å bli klarere jeg må få laget en slik ring. Hvordan skal jeg få til det og hvem skal hjelpe meg? Jeg får laget en slik ring omtrent slik jeg hadde tenkt meg. Jeg er glad og tenker at dette må jeg vise noen andre. Jeg legger det ut på Facebook og det sier pang. Masse positive tilbakemeldinger og interesse. Det er et men. Hvordan, hva, hvem, hvilket og når dette er spørsmål som begynner å surre rundt i hodet mitt.

Reisen starter. Strikkeringen. Cyrills verden.

Jeg må finne noen som kan hjelpe meg, det blir mange samtaler, møter og tanker. Etableringskontorer, patentkontorer, regnskapskontorer, produsenter, designere osv.  Jeg blir forvirret jeg skal bare lage en strikkering og selge den. Må jeg virkelig alt dette for å få laget min strikkering og fullføre min tanke fra stua sammen med mamma? Opprekkksgarn og mønster som ble til min første genser.

Heldigvis hadde jeg mange venner som hørte på meg og som kom med gode råd og innspill. De hjalp meg til å finne de rette å snakke med. Jeg måtte våge å fortelle noen andre om strikkeringen og Cyrills verden også skulle dette bli et prosjekt. Jeg vil få takke alle de som har trodd på meg og en ekstra tanke til mamma. Jeg tror jeg må si at det er opptrekksgarnet og at du lærte deg å strikke med keiva slik som meg som gjør at jeg kan stå her i dag og presentere:

Cyrills strikkering og Cyrills verden. Guttedrømmene som ble til realitet.