min-historie-del-2
Min historie – Del 2
25. september 2016
cyrill-ettnyttunivers
Cyrills verden – ett nytt univers
31. oktober 2016
min-historie-del-1

Hei jeg heter Anders-Cyrill og er i de beste 40 årene. Jeg er i ferd å få oppfylt min guttedrøm

Denne historien startet når Anders var en liten gutt, mye mindre enn nå faktisk. Jeg satt med store øyne å så på at mamma strikke. Jeg kunne ikke forstå hvordan hun fikk det til og øynene ble store som tinntallerkener. Hun strikket med lange tråder og flere farger også ble det til flott mønster.

Derfor ble interessen for farger, tråd og mønster tidlig vekket. Hvordan kunne noe så tynt og så mange tråder bli til noe som hang sammen og som vi kunne ha på oss?

Jeg spurte eller det ble vel til mas om at jeg ville prøve dette. Mamma synes jeg var litt for liten til å lære å strikke med flere pinner og garn. Vet dere hva hun ga meg i stedet? Broderi med butte nåler slik at jeg ikke skulle stikke meg. Jeg lærte meg klostersøm, men det var ikke det samme som å strikke da. Det virket for meg som en helt spesiell verden å kunne mestre det. Klostersøm var mønster, farger og tråd det også så da så.

Endelig mente mamma jeg var gammel og stor nok til å lære å strikke, men da dukket en utfordring opp som jeg ikke hadde tenkt på. Jeg er keivhendt, jeg brukte altså hendene motsatt av mamma! Kanskje det også var en av grunnene til at mamma hadde ventet? Mamma lærte seg derfor å strikke med venstrehånd slik at hun kunne lære meg å strikke. Dere skjønner vel at jeg var glad i mamma. Endelig satt lille Anders med et strikketøy. Dette skulle som dere skjønner ikke bli det siste.

Jeg lærte å strikke når jeg var rundt 11 år. Jeg strikket riller med 2 pinner, før jeg forsøkte meg på 5 pinner og sokker. Ja sokker var kult å lære med rett og vrang og hæl felling. Jeg var hele tiden opptatt av å lære nye ting.

I 4 klasse skulle vi lære å strikke på skolen og vi skulle strikke en 4 kant lapp. Denne skulle sys sammen og fylles med bomull også sydde vi på øyne, munn og formet til armer. Vips hadde vi laget vær første dukkemann. Dette var ikke nok for Anders, jeg ville brife litt ba pent om jeg kunne får strikke med 5 pinner og felle av på toppen, og den var brun nederst og oransje øverst, min første dukkemann.

Nå var tiden inne for å starte det store prosjektet. Min egen genser. Jeg gledet meg veldig nå skulle jeg få være med til garnbutikken å få kjøpe garn til min egen genser. Skuffelsen og overraskelsen ble stor da mamma kom med gamle strikkeplagg som jeg måtte rekke opp selv for å få garn til min egen genser. Jeg var ikke fornøyd og klaget flere gange på at dette kom ikke til å bli bra med alt det gamle garnet. Det måtte jo nytt garn til for å strikke en flott genser. Min første genser. Mamma sto på sitt og sa at nytt garn kostet penger. Hun sa til og med at det ikke var noen mening i kaste bort penger på en genser hvis det ikke ble bra. Min første genser.

Etter mye om og men og en del sure miner fra Anders han som skulle strikke sin første genser satte vi i gang. Først måtte vi finne rette størrelsen, telle mange ganger for å være sikre på at det var rett antall masker.

2 rette, 2 vrange, 2 rette, 2 vrange, 2 rette, 2 vrang osv. Ja, slik var det i 5-6 cm før mønsteret startet. Det skulle være mønster hele veien fra borden og helt opp til hals og skulder. Jeg kom meg oppover på bolen på genseren. Min første genser. Da sa mamma hadde jeg visst det jeg nå vet hadde jeg kjøpt nytt garn til deg. Du strikker så jevnt og pent gutten min og det er ikke så enkelt med mønsterstrikk og attpåtil med opprekkksgarn. Jeg hadde forsøkt å få nytt garn, men mamma trodde vel kanskje ikke helt på dette prosjektet. Jeg sa ingen ting, men smilte både utvendig og innvendig.

Jeg sitter der og strikker min første genser og da dukker en tanke opp i hodet mitt. Det er mange år siden og tanken har vært der hele tiden, sterkere og svakere det har selvsagt variert.

Hva var denne tanken som dukket opp? Jeg satt der og strikket mønster med opprekkksgarn trådene vred seg og vendte seg over alt. Hersens opprekkksgarn. Garnet snurret seg og det vaset seg sammen i garnvaser nede i posen. Jeg tenkte det må da gå an å gjøre dette på en måte slik at det blir enklere å holde orden på trådene. Tenk om jeg kunne hatt en ring på fingeren som kunne holde trådene fra hverandre? Jeg satt der i min egen verden. Strikkering? Cyrills verden?

Mamma ble veldig stolt av den flotte genseren jeg hadde strikket selv. Min første genser. Hun sa at jeg måtte ha et spesielt talent for strikking.

Jeg valgte forming og håndarbeid i valgfag i 8 klasse og da tegnet jeg mønster, regnet ut masker og strikket meg en genser på 20 dager. Jeg hadde lovet lærerinnen at den skulle være ferdig til juleavslutningen. Hun ble skuffet, den ble ferdig lenge før. Hun var veldig fornøyd og imponert. Den julen satt jeg og smilte og tenkte at nå får jeg S i forming og håndarbeid.

Jeg strikket meg en ny genser hver vinter i flere år nå og satt der og tenkte på denne ringen som kunne gjort det enklere. Holde orden på trådene. Strikkeringen. Cyrills verden.